Kompetanse og samordning

Prosjektleder: Miriam Neegaard, Helsedirektoratet

​

Prosjektets varighet: 2023

​

Målgruppe: Ungdom og voksne

​

Føringer for arbeidet: Rapporten «Hvor skal man begynne?», Den offentlige digitaliseringsstrategien "Én digital offentlig sektor", Hurdalsplattformen, Felles Økosystem, Handlingsplanen for forebygging av selvmord 2020 - 2025, Hurdalsplattformen, Rapport fra regjeringsoppnevnt ekspertgruppe (2021) - Livskvalitet, psykisk helse og rusmiddelbruk under Covid-19-pandemien. Utfordringsbilde og anbefalte tiltak.  

​

I arbeidet med å bidra til at befolkningen har tilgang til digitale samtaletjenester av god kvalitet vil det etableres en felles opplæringsmodul for hjelpetelefoner innen psykisk helse. Samtidig vil det utredes om en samordning, og mulighet for etablering av nødknapp, vil være hensiktsmessig. Arbeidet er tilknyttet tiltak i Handlingsplanen for forebygging av selvmord (2020 – 2025). 

​

Opplæringsmodul
Helsedirektoratet har som tillegg (nr. 39) til tildelingsbrevet fått 10 millioner kroner til en felles opplæringsmodul for hjelpetelefoner innen psykisk helse. Midlene skal brukes til et samarbeid mellom Helsedirektoratet, Psykologistudentenes opplysningsarbeid for unge (POFU), hjelpetelefonene og andre relevante samarbeidspartnere for å lage en opplæringsmodul. Helsedirektoratet skal sørge for at arbeidet med å utarbeide en slik modul kan starte opp, blant annet gjennom at nødvendige utredninger og kartlegginger igangsettes. Direktoratet skal også sørge for at arbeidet organiseres på en hensiktsmessig måte. POFU skal, dersom de har nødvendig kapasitet og kompetanse, ha en sentral rolle i gjennomføringen av opplæringen.

Samordning
Tillegg til tildelingsbrev nr. 84 - konkretisering av oppdrag TB2021-45 – sier at en samordning av hjelpetelefoner innen det psykiske helseområdet skal utredes. Det er ønskelig å vurdere om ett felles nasjonalt nummer, og mulighet for etablering av nødknapp, vil være hensiktsmessig.
Arbeidet med felles opplæring og vurdering av felles nasjonalt nummer og «nødknapp» blir sett i sammenheng. Blant annet vil Helsedirektoratet vurdere hvorvidt det er hensiktsmessig og teknisk mulig å samle flere av de mest sentrale hjelpetelefonene på det psykiske helseområdet som får statlig støtte fra helsemyndighetene - til ett døgnåpent nasjonalt felles nummer. På den måten kan innringerne til dette nummeret blir rutet til ulike organisasjoner «bakenfor» fellesnummeret.
 

Digitale flater
Det er viktig at det offentlige i samarbeid med relevante organisasjoner kan bidra til å styrke det eksisterende telefontilbudet overfor mennesker i akutte kriser. Det kan være snakk om løsninger hvor et fellesnummer kan kobles videre til andre hjelpetilbud, eller digitale selvhjelpsverktøy samt de ordinære hjelpetjenestene.  Det er også ønskelig å vurdere om det er andre forhold der samordning kan gi fordeler for aktørene som besvarer tjenestene. Det bør det vurderes om fellesnummeret bør være delt i to til de to målgruppene barn og unge, og voksne. Videre skal prosjektet vurdere om et slikt fellesnummer kan danne grunnlag for en «nødknapp» som kan brukes på sosiale medier, som Facebook, Instagram og lignende.

​

Bredt samarbeid
I dette arbeidet er det viktig å se på forholdet mellom en eventuell «nødknapp», nødnummeret 113 og andre tilbud fra det offentlige (som legevakt) – eventuelt vurdere om nødknappen bør rutes direkte til slike offentlige tjenester. Det er også viktig å se en ny «nødknapp» i sammenheng med den allerede eksisterende Alarmtelefonen 116 111 for barn og unge. Telefontjenester innen psykisk helse, som for eksempel RUStelefonen, kan være aktuelt å innlemme i arbeidet. Prosjektet vil jobbe tett sammen med alle berørte organisasjoner.
Personvernhensyn er et sentralt område for vurderingene som gjøres. Vi vil se på om forslagene som vurderes er hensiktsmessige, økonomiske og administrative konsekvenser av forslagene vil bli utredet, ikke minst skal forslagene være samfunnsøkonomisk lønnsomme.

​

Prosjektets status

Helsedirektoratet har igangsatt arbeidet med en kartlegging av digitale samtaletjenester på psykisk helseområdet. Formålet med kartleggingen var å utarbeide et oppdatert kunnskapsgrunnlag som gir oversikt over organisasjoner som drifter digitale samtaletjenester og deres tilbud, samt hovedtrekkene i nåværende og fremtidig opplæringsbehov. Medvirkning og involvering fra organisasjonene som drifter digitale samtaletjenester har stått sentralt i gjennomføringen av kartleggingen. Kartleggingen har resultert i en rapport som vil danne et viktig grunnlag for de videre arbeidene vedrørende opplæringsmodul og samordning.