Hva får du når du gir scenen til en helseminister, to direktører for hvert sitt direktorat og seks viktige kommunale og private bidragsytere? Jo, en hel bukett med erfaringer og vyer for Ung.no og DigiUng-samarbeidet.
Forutsigbarhet. Direkte tilgang til prosjekt og prosjektleder. Korte og tydelige linjer. Konkrete behov og tydelige mål. Ikke minst tilgang til og involvering av sluttbrukeren. Dette trakk både kommunale og private leverandører frem som suksessfaktorer for et godt samarbeid under DigiUngs panelsamtale på Ehin 2023.
Blir dette innfridd når DigiUng samarbeider med kommuner og private aktører om digitale løsninger og tjenester til unge?
På bildene: Steinar Sande og Kari Strand, Stine Eie Nilsen og Helle Holt, og Olav Skarsbø og Robin Welhaven Føyen bidro med sine perspektiver. Adélie Dorseuil som moderator.
Har lykkes med å sette brukeren i fokus Ja, i stor grad, ifølge Stine Eie Nilsen (systemforvalter Oslo kommune), Helle Holte (prosjektleder Oslo Kommune), Steinar Sande (daglig leder Brorson&Sande) og Kari Strand (Vice President Product Management i CGM). De trakk frem sine erfaringer fra arbeidet med løsninger som kommer ungdom til gode.
Til tross for ulikt utgangspunkt, er tilnærmingen lik: Om det er utvikling av selvhjelpsapp, EPJ eller å gi ungdom digital tilgang og informasjon om helsestasjonen sin, handler det om å sette brukeren i fokus for å treffe riktig. Dette har DigUng lykkes med, og er en inspirasjon. I noen prosjekter kan det være viktig å breie ut eierskapet blant deltakere enda mer, slik at slik at prosjekter, løsninger eller tjenester blir godt forankret hos sluttbrukeren.
Løser utfordringer på tvers av sektorer Dette er tverrsektorielt samarbeid i praksis, og er i DigiUngs tilfelle nøkkelen for å lykkes. Det krever at man også tar tak i tverrsektorielle utfordringer og løser disse sammen. Olav Skarsbø, seniorrådgiver i Digdir, trakk frem arbeidet med å gi eID til unge under 16 år, som et eksempel på hvordan DigiUng har kommet med et tydelig behov.
Å ivareta personvernet, og samtidig tilby en sikker og brukervennlig innloggingsmulighet for unge, har vært en felles utfordring hvor det har vært svært nyttig å trekke på hverandre, fortalte DigiUngs jurist, Robin Welhaven Føyen. Det gir også mulighet til å skalere og pilotere.
F.v: Helseminister Ingvild Kjerkol, direktør for E-helsedirektoratet Mariann Hornnes, programleder for Digiung Adélie Dorseuil og direktor for Digitaliseringsdirektoratet Frode Danielsen.
Viktig å henge med på utviklingen Etter disse lynsamtalene med aktører som jobber tett på DigiUng økosystemet, var det tid for å løfte blikket og se fremover: Hva vil kunstig intelligens og ny teknologi bety, og hvordan kan DigiUng fortsette å holde på innovasjonskraften sin? Helseminister Ingvild Kjerkol startet med å trekke frem at Ung.no er et forbilde.
– Det samarbeidet dere har fått til, er helt unikt. At Ung.no er innfallsporten inn for offentlig informasjon og tjenester, er avgjørende. Å ta med seg pågangsmotet videre og henge med i den teknologiske utviklingen er viktig for å holde på innovasjonskraften, sa helseministeren Ingvild Kjerkol under panelsamtalen.
Sammen med Mariann Hornnes, direktør for direktoratet for e-helse, og Frode Danielsen, direktør for digitaliseringsdirektoratet, diskuterte hun betydningen av kunstig intelligens, teknologi og innovasjon som viktige drivere for å løse de store utfordringene helsevesenet står i – og for å kunne fortsette å gi unge tilgang til kvalitetssikret informasjon via én portal.
Kunstig intelligens i kontrollerte rammer Dette blir viktigere fremover, i et mylder av innhold og informasjon, påpekte Mariann Hornnes. Målet er å forebygge mer og bedre, fremme god helse og reparere skade. Kan man bruke kunstig intelligens for å sikre barn og unge et godt utviklingsløp for sin helse, er det veldig kjærkomment, utdypet hun.
Ifølge Kjerkol er det tatt i bruk nye verktøy, også hyllevare, og kunstig intelligens er løfterikt. Samtidig må vi ha kontroll og ramme inn bruk av kunstig intelligens i lovverket.
Må tilpasse til brukervaner Danielsens oppfordring var å ta i bruk teknologi trinnvis, og som beslutningsstøtte.
- Det er viktig å ikke slå seg til ro. Både teknologien og brukernes forventninger til produktene vil endre seg vesentlig, sa han.
Alle tre var enige om at behovet for å tilby unge ett sted hvor de får hjelp og svar på det de lurer på, ikke vil endres. Formen må tilpasses de unges brukervaner og plattformer, og gjerne være personalisert. En digital ungdomsassistent i en app, for eksempel.
- Jeg håper at det kan bidra til bedre helse og liv hos unge, og jeg tror Ung.no vil fortsette å være en viktig løsning også om fem år. Det er mange muligheter for å videreutvikle den gode trenden Ung.no står for, sa Hornnes avslutningsvis.