Sikker pålogging for unge er i dag en barriere for utviklingen av offentlige tjenester. For å høre mer om brukernes behov og utviklingen av eID inviterte vi til en prat med Stig Slaatto-Hornnes (fagdirektør i Digdir), Ragnhild Thornam (prosjektleder i Bergen kommune) og Sverre Thornam på 13 år som var prøvekanin ved aktivering av MinID.
For at ungdom skal kunne ta i bruk digitale tjenester fra det offentlige, så kreves sikker pålogging. Sikkerhetsnivå for pålogging rangerer fra lavt, betydelig og høyt. For å få tilgang til banktjenester og helseopplysninger kreves eksempelvis sikkerhetsnivå høyt.
Ungdom kan få BankID når man fyller 13 år, som er på det høyeste sikkerhetsnivået. Men dette krever foreldresamtykke så lenge man er under 18 år, og kan være ganske omstendelig.
MinID er i dag tilgjengelig for ungdom ned i 13 år, og denne løsningen er på sikkerhetsnivå betydelig. Utfordringen er at det er svært vanskelig for en ungdom å bestille og aktivere MinID. Dette ble godt synliggjort da Sverre Thornam på 13 år skulle skaffe seg påloggingen.
Bildetekst: Vert Yvonne Hansen (f.v.), Ragnhild Thornam (prosjektleder i Bergen kommune), Sverre Thornam, Thomas Koonce og Stig Slaatto-Hornnes (fagdirektør i Digdir). Foto: Mikkel Pedersen, Hdir
Transkripsjon av podcast om eID
Hei, og velkommen til DigiUng-podden! Hvis du brenner for ungdom så har du kommet til riktig sted. DigiUng-programmet bygger nemlig et digitalt økosystem som samler alle offentlige tjenester for ungdom på ett sted – nemlig ung.no. I dag har vi med oss Stig Slaatto-Hornnes som er fagdirektør i Digitaliseringsdirektoratet og som jobber med eID og ID porten. Vi har også med oss Ragnhild Thornam, som er prosjektleder ved Bergen kommune – og ikke har ikke minst med oss Sverre Thornam i studio, som er sønnen til Ragnhild. Velkommen til dere alle tre!
Gjester: Tusen takk.
Yvonne: Og i dag skal vi jo snakke om elektronisk ID, altså eID. Det er ikke helt tilfeldig at vi tar opp dette tema i dag. For man gjør nå noen endringer rundt sikker pålogging sånn at yngre målgrupper kan bruke MinID. Og jeg skal ikke si så mye mer om dette her, fordi det er et ganske komplekst område. Så jeg tror vi skal få Stig til å forklare oss litt mer om den endringen dere gjør. Så hvis du kan si litt om hva eID egentlig er, og litt om hvordan type endring dere nå gjør?
Stig: Det kan jeg veldig gjerne. Ja, hva er en eID? Det kan være veldig mye, men sånn helt enkelt forklart så er jo en eID et digitalt bevis på hvem du er. Sånn du kan opptre trygt og sikkert også i det digitale rom sånn som om du har med deg et førerkort eller et pass når du skal vise hvem du er i det fysiske rom. Så trenger man også noe som gir en sikker identitet når man er ikke kan se hvem personen er da. Og det kommer i mange former, og vi har jo alle et forhold til mange ulike typer eID egentlig. Mange av oss har en Facebook-ID, vi har en Google-ID, vi har kanskje en Apple-ID, som vi kan bruke til mange forskjellige tjenester. Og det er jo en form for eID som de fleste har. Også har vi også noen e-Ider som vi bruker inn mot offentlige tjenester, hvor vi kanskje er enda mer opptatt av at vi skal ha en sikker identitet. At det ikke er en selvregistrering som ligger bak brukeren, men at vi kan koble det opp imot for eksempel at man fins i Folkeregisteret og har en adresse og denne tingen her, ikke sant.
Poenget er at vi skal kunne sørge for at kun de som skal ha tilgang til informasjon av tjenester får tilgang til denne informasjonen av tjenester. Så er dette ganske strengt regulert også. I Norge har vi flere typer id-er, vi har BankID som de aller fleste kjenner til. Så har vi noen mindre kjente som også kan brukes inn mot offentlige tjenester, Bypass og Confides og en offentlig utstedt ID som heter MinID, og det er jo kanskje den vi skal snakke litt om i dag. Disse opererer på det vi kaller ulike sikkerhetsnivå, for man har et felles europeisk regelverk som setter noen krav til hvordan man skal utforme disse eIDene sånn at de skal være sikre og trygge i bruk. Og da har man BankID, Bypass og Confides – disse markedsløsningene, som vi kaller dem, som er på det høyeste sikkerhetsnivået. Vi har tre nivå, som gjelder for hele Europa egentlig. Vi har lavt, betydelig og høyt. Disse løsningene er på det nivået vi kaller høyt. Og så har vi MinID som er litt mindre sikkert, som er på det vi kalle betydelig.
Yvonne: Og det betyr vel at man for eksempel ikke kan bruke det på helsetjenester?
Stig: Det er helt riktig. Der har man satt noen krav i Norge, som gjør at både Helsenorge og NAV for eksempel – de har sagt at de aksepterer bare de eIDene som er på det høyeste sikkerhetsnivået. Vi har kommet veldig langt på dette området i Norge da. Sammen med de andre skandinaviske landene så har vi klart å få ut eID til veldig stor del av befolkningen. Vi har blant annet 4,4 millioner innbyggere som har en BankID, og da har tilgang til hele bredden i offentlige tjenester. Og så har vi cirka 1 million brukere som bruker MinID, som da får tilgang til mange offentlige tjenester, men ikke de som er inne på Helsenorge og NAV, for eksempel. Så vi har et godt utgangspunkt, det er det ikke noe tvil om. Men så ser vi jo nå at vi gjennom kartlegging vi har gjort, så er det noen hull. Det er noen som ikke får BankID, og da står de uten tilgang på en del tjenester på unge brukere. De som da er mellom for eksempel 12 og 16, er jo en av de gruppene som vi har identifisert hvor det er noen utfordringer og hull vi må klare å tette da.
Yvonne: Og det er det dere gjør nå, så er det rett og slett å senke den grensa for målgruppen?
Stig: Ja
Yvonne: Sånn at yngre målgrupper kan bestille MinID?
Stig: Ja, blant annet. Ikke sant, for dette skaper et utenforskap. Og da er det jo to ting vi har sett på, hvordan kan vi være med og redusere et utenforskap. Og det ene går på brukervennlighet, sant vi må ha lav brukerterskel for å ta disse løsningene i bruk. Hvis ikke så blir jo det en barriere i seg selv. Også er det dette med sikkerhet. Hvordan kan vi samtidig lage en løsning som er sikker nok til at den gir tilgang til alle de tjenestene som disse brukerne har behov for. For måle er todelt, alle skal få til og bestille og bruke MinID. Og sikkerheten skal være så god at de tjenestene som i dag ikke tillater MinID kan gjøre en revurdering og se på om de tillate det brukt hvertfall til deler av de tjenestene som de ikke tillater til i dag da.
Yvonne: Ja, og det er ganske komplisert som vi var inne på innledningsvis, og jeg tenkte også bare å spørre Ragnhild, fordi du er jo prosjektleder for piloten av DigiHelsestasjon i Bergen kommune. Og som navnet indikerer, handler DigiHelsestasjon handler om å utvikle digitale helsestasjonstjenester for ungdom. Og dette er jo ett av de prosjektene som ligger i DigiUng-porteføljen, der sikker pålogging er helt sentralt. Kan du si litt om dine erfaringer knyttet til pilotering av den tjenesten?
Ragnhild: Jo, i Bergen kommune så er vi jo opptatte av å lage og tilby ungdom digitale tjenester. Og da er vi jo helt avhengig av at veien inn til tjenestene er trygg og enkel. Så dette med sikker pålogging opptar oss veldig. Og helt konkret i prosjektet DigiHelsestasjon så må ungdom logge seg på med MinID, for å kunne bruke de tjenestene som ligger der. Og det er veldig flott at ungdom nå kan bestille seg en time hos helsesykepleier, digital gjennom app. Men vi ser jo det at det er noen utfordringer med å få MinID til alle i målgruppen.
Yvonne: Ja, det er absolutt det. Og der er det jo litt artig at vi har med oss Sverre som er 13 år. Hvordan klasse er det du går i forresten?
Sverre: Jeg går i 7.
Yvonne: 7. ja. Og det er jo så kult, for du har jo nesten blitt en sånn helt inn i Digitaliseringsdirektoratet, fordi du ble filmet. Og den filmen har veldig mange i det direktoratet sett, og lagt merke til hvordan den opplevelsen din var. Og jeg tenkte bare, kan ikke du si litt om hva det var mammaen din ville filme? For det var jo mammaen din som filmet deg.
Sverre: Ja, mamma var ikke helt sikker på hvordan det egentlig var å skaffe seg MinID, så jeg ble prøvekanin mens mamma filmet meg. Det var ganske vanskelig. Mamma hadde bestilt brev for meg, så det slapp jeg å gjøre. Men jeg måtte gjøre det digitale – og det var ikke så veldig, eller, det kunne vært mer tydelige instruksjoner på det. Det var en del jeg ikke skjønte, og så måtte jeg ringe support en del ganger. Og så, ja, det endte med at jeg måtte bestille brev på nytt, og gjøre alt igjen.
Yvonne: Ja. Og jeg har også sett den filmen, og jeg så at det var veldig vanskelig for deg. Men Ragnhild, hva tenkte du da du filmet dette? Du måtte vel egentlig stoppe den filmen flere ganger også, for å hjelpe han litt? Hvordan var det her egentlig?
Ragnhild: Sverre var jo veldig grei, og som han sier var prøvekanin for meg. For jeg hadde veldig lyst å se hvordan det er når ungdom skal gå gjennom prosessen med å skaffe seg MinID. Var veldig nysgjerrig på om det ville være lett, vanskelig, hvor lang tid det ville ta, og så videre. Og jeg fikk jo dessverre bekreftet en mistanke jeg hadde om at det var litt omstendelig. Det tok rett og slett ganske langt tid for Sverre, å komme gjennom prosessen. Og vi så også at det var veldig mange punkter underveis hvor det er lett å miste motet og stoppe opp. Og det bekymrer meg jo, at det er sånn. Fordi, som Stig også har nevnt, så er vi jo opptatt av dette med å unngå at noen havner utenfor. Skal vi ha offentlige tjenester som forutsetter at du logger deg inn med en eID, så må eIDen være lett å skaffe seg og lett å bruke. Og sånn er det ikke i dag, så det er jo noen forbedringsområder på eID og MinID.
Yvonne: Og du har jo sett den filmen også Stig, så du vet jo litt, eller så litt om hva som er vanskelig. Og hva gjør dere nå da, for dere har satt i gang litt forbedringer?
Stig: Ja det er riktig. Først må jeg jo si at det var imponerende innsats av Sverre.
Sverre: Takk.
Stig: Kjempebra jobba. Men det skal ikke være så tungt. Når man må legge ned så mye innsats så er det ikke godt nok. Det er kanskje den første refleksjonen, vi har gjort mye men vi må gjøre mer for at det skal bli godt nok. Det har vært stort fokus på å endre løsningen siste året. Vi har fått på plass appløsning, det har blitt mobil løsning i seg selv, så skal vi sørge for at brukervennligheten blir mye bedre, den tekniske sikkerheten løftet opp. Det er klart, det å innrullere seg må jo være like enkelt som det å bruke den etterpå – hvis ikke så kommer man jo aldri i gang da. Så, vi har et godt samarbeid da, med DigiUng prosjektet og Bergen kommune for å få inn disse innsiktene, så det er jo kjempeverdifullt. Det gjør jo vondt å se på, men det er jo sånn man lærer og sånn man kan bli bedre. Så nå setter vi oss ned og se på hvordan flyten kan endres til å bli enda bedre, hvordan kan vi for eksempel, trenger vi e-post adresse i registreringsflyten – som ett av de pain points vi så Sverre slite med.
Yvonne: Ja, for mange har jo ikke, de bruker jo ikke e-post – de unge. Så må de plutselig opprette en e-post konto i prosessen?
Stig: Det er helt riktig, og det er en sånn type ting som vi kanskje ikke har vært klar over frem til nå. Aldersgrensa på MinID har vært 13 år lenge, men det har ikke vært vanlig for 13 åringer å bestille seg MinID likevel. Det er gjerne noe man har gjort det i fellesskap på skolen i forbindelse med søknad og opptak til videregående skole. Så det at man sjøl skal begynne å gjøre det når man er 13, eller kanskje 12 som vi også ser på muligheten på for å endre ned til det. Da krever det noe helt annet, hvis ungdommen skal gjøre det selv. Og da må vi tilrettelegge informasjonen mye bedre, det må bli mye enklere. Og en del ting som vi kanskje tror er selvforklarende, det er overhodet ikke selvforklarende. Det å se det fra et utenforperspektiv er kjempenyttig, for det, det går opp mange lys da. Så vil vi jo jobbe med informasjon, det er jo noe av det enkleste vi kan begynne med ikke sant. Hvordan kan denne informasjonen bli så enkel at man ikke trenger å lete i brukerveiledninger eller brukervilkår – og i ytterste fall ringe brukerstøtte. For det skal jo virkelig ikke være nødvendig.
Yvonne: Nei, for det er ikke så vanlig for de unge å ringe brukerstøtte når du er kanskje 13 år. Så det var sikkert litt rart for deg å ringe, for du ringte dem to ganger, var det ikke det?
Sverre: Ja, jeg har aldri ringt brukerstøtte før.
Yvonne: Nei. Hvordan føltes det å snakke med noen, på den måten?
Sverre: Det var ganske behagelig.
Yvonne: Ok?
Sverre: Jeg er litt sjenert. Så, ja. Jeg skulle helst ønsket jeg kunne ha sluppet. Men de var veldig hyggelige, support.
Yvonne: Det var enda bra da.
Sverre: Ja. Jeg følte meg litt dum fra før av. Men ja, de var hyggelige, og hjalp meg med å føle meg litt mindre dum.
Yvonne: Så bra da. Men nå som du liksom har gjort det, prøvd den prosessen. Du så jo det var litt vanskelig, men hvis du skulle gitt vennene dine noen råd. Hva ville du sagt til dem?
Sverre: Kanskje sagt at de bør ha med seg en voksen, som kan hjelpe de. Og så finne ut av all informasjon som personnummer, og e-mail og sånt fra før av. Så trenger de ikke gjøre det imens.
Yvonne: Ja. Veldig gode tips. Hva med deg Ragnhild, tenker du at de unge kan klare det uten hjelpe fra foreldre?
Ragnhild: Nei, jeg tror dessverre at de aller fleste vil trenger litt eller mye hjelp for å komme igjennom denne prosessen. Det er ikke alle som kan fødselsnummeret sitt for eksempel. Bare der vil jo mange trenge littegranne hjelp av noen for å få tak i fødselsnummeret sitt – slik at man kan starte hele prosessen med å bestille det brevet man trenger for å aktivere MinID. Det er andre ting man gjerne trenger hjelp til, opprette en e-post adresse. Man bør ikke bruke skole e-post adresse, for ved skolebytte så opphører jo gjerne e-post adressen. Men det er også sånne ting som å forstå hele prosessen i seg selv. Det kommer jo et fysisk brev i postkassen til den folkeregistrerte adresse, allerede der kan jo noen oppleve utfordringer. Vi har fått tilbakemeldinger fra noen, de vet jo knapt hva brevpost er for noe, de vet ikke hva de skal se etter i posten. Så her er mange punkt i prosessen som er utfordrende for unge. Og nettopp dette at prosessen er slik i dag at mange trenger støtte av voksne det skaper en viss bekymring, for unge har ulike rammevilkår i livet sitt. Det er ikke alle som har støtte hjemme. Skolene har gjerne ulik kapasitet til å hjelpe elevene, så jeg tenker det er helt nødvendig at vi sikrer god support – et godt støtteapparat rundt ungdommene, når de skal skaffe seg MinID. Det er helt essensielt at vi får alle med, at alle får denne IDen på en smidig og enkel måte. Kan ikke tilby offentlige tjenester som forutsetter en eID uten at vi er sikker på at alle klarer å skaffe seg det.
Yvonne: Hva tenker du om det Stig?
Stig: Nei, det er jo helt riktig det. Det blir jo en balansegang for oss mellom hensyn til sikkert nok og brukervennlig nok. Det er jo den balansegangen vi lever i hele veien. Vi har jo, vi var innom det innledningsvis, vi har et ganske strengt regelverk som regulerer hvilke krav som skal gjelde til utstedelse. Og det er jo nettopp for at man skal være trygg på at man utsteder en eID til den riktige personen. Men vi må prøve å finne handlingsrommet vårt innenfor den reguleringen som er der, sånn at det kan bli så enkelt som mulig. Og informasjon igjen da, det er jo de letteste tingene å gjøre noe med. Forklare bedre, hvilke steg man skal igjennom, hvilke forutsetninger som gjelder. Og så vil det nok være noen ting da som vil være litt vanskelig likevel. Men vi må hvert fall begrense det til ikke noe mer enn det må være.
Ragnhild: Og vi er veldig glade for at dere har dette sikkerhetsfokuset. Og som kommune kan vi ikke tilby tjenester uten å være helt sikker på at vi inviterer brukerne våre inn i noe som er trygt. Og både vi som tjenesteleverandør, og brukerne kan være sikre på at informasjonen ikke havner på avveie, og er i trygge hender. Så det er vi veldig glade for at dere er opptatte av.
Yvonne: Ja absolutt. Og Sverre det er kanskje litt vanskelig å forstå alt det vi sier, jeg synes det er vanskelig selv. Men tenker du også det er viktig at man har god sikkerhet når, for du er jo masse på nett regner jeg med?
Sverre: Ja, jeg tenker at det er veldig bra at det er trygt og sikkert. Ja.
Yvonne: Men kanskje litt bedre løsninger enn det du prøvde?
Sverre: Ja.
Yvonne: Men hvis du skulle si da til Stig, for nå sitter han jo her, og det er jo han som bestemmer over de løsningene på en måte. Hvis du skulle gitt noen tips til han, hva ville vært en bra løsning for deg – når du skulle gjort dette her? Hva ville lettet det?
Sverre: Hele systemet føles litt beregnet på voksne, i stedet for barn. Så kanskje litt enklere, på en måte, å logge inn på. Og mer instruksjoner på hva de skal gjøre. For det manglet av og til. Så kanskje ikke ha med sånn at man må bestille brev, fordi at jeg har aldri bestilt et brev før, og jeg tipper at de fleste på min alder aldri har gjort det heller.
Så, noe annet hadde vært bra.
Yvonne: Det synes jeg var utrolig bra tilbakemelding til Stig. Så får vi se om han klarer å gjøre noe med det da. Og jeg tenker bare å følge opp på noe du sa, med barn og unge, for du jobber jo med barn og unge i Bergen kommune. Og det er jo mange barn som ikke har det så enkelt, og som kanskje ikke har foreldre som kan hjelpe dem. Til og med finns det tilfeller der man ikke vil at foreldrene skal vite om at de trenger en del tjenester, faktisk. Og hva tenker du rundt akkurat den her målgruppen?
Ragnhild: Nei, det er jo en generell utfordring når det gjelder digitale tjenester til barn og unge. Det og så klare å finne de barrierene som er underveis i prosesser, enten om det handler om å skaffe seg en eID eller om det handler om å finne tjenestene – ta de i bruk. Vi har veldig stor tro på dette med brukertesting og innsikt, prøve å forstå målgruppen, forstå deres behov, forstå deres rammebetingelser – sånn at vi kan prøve å lage tjenester som er tilpasser brukerne våre. Men helt konkret når det gjelder eID så er vi bekymret for dette utenforskapet, at ikke alle klarer å skaffe seg den elektroniske identiteten de trenger for å få tilgang til tjenestene. Det er noe med at ungdommen må få bli sjef i eget liv, når du legger opp til at de skal bruke digitale tjenester så må de faktisk ha den inngangsbilletten de trenger for å få komme til tjenestene. Også er det jo også sånn at vi i Bergen kommune har lyst å tilby flere digitale tjenester. Så er det dessverre sånn at vi føler oss litt begrenset av at alle brikker ikke er lagt i puslespillet om eID for ungdom. Og vi savner jo særlig en påloggingsløsning på høyeste sikkerhetsnivå for ungdom ned i 12, 13 år og oppover. Jeg kan ta et eksempel, i Bergen kommune så lager vi en app for unge som er veldig bekymret og har mye engstelse, eller vi kan kanskje si mildt til moderat angst. Dette gjør vi i samarbeid med Helse Bergen og et firma som heter YouWell. Og denne appen har vi veldig tro på, og det er veldig mange som har denne type utfordringer, og vi har lange ventelister på tilbudene våre i dag. Men dessverre så kan vi ikke ta i bruk denne appen fordi vi har ikke en sikker vei inn i han. Det er ikke en trygg nok påloggingsløsning for unge, og det er utrolig trist for vi vet at behovet er der. Vi har laget et produkt som vi så langt har fått gode tilbakemeldinger på, men kan dessverre ikke ta det i bruk. Så når jeg først har Stig her så vil jeg jo virkelig oppfordre både han og Digitaliseringsdirektoratet til å få på plass sikker pålogging også på høyeste sikkerhetsnivå.
Yvonne: Klarer vi det?
Stig: Vi skal nå hvert fall ta utfordringen. Vi har jo akkurat rett før påske lansert nasjonal strategi for eID i offentlig sektor. Hvor dette er ett av flere ting som pekes på som utfordringer vi må gjøre noe med. Og det med sikker kommunikasjon med unge brukere er et vanskelig område som jeg tror krever mange ulike tiltak for det vil være mange ulike behov. Og det er jo ikke gitt at vi klarer å få gitt en eID på høyeste sikkerhetsnivå til alle disse unge, fordi at det er kommer til å være komplekst også i framtida – å skaffe seg det. Det er ikke gitt at alle har de nødvendige forutsetninger til stede for å klare å gjøre det. Så vi må nok finne, det er nok flere veier til mål der. Men at det skal bli så enkelt som klarer å gjøre det innenfor de rammene vi har, det må være en klar målsetning. Så må vi samarbeide tror jeg, med dere som sitter og kjenner ordentlig på det. Finne ut av hvordan vi kan gjøre det best mulig ellers da.
Yvonne og Ragnhild: Begge begynner en setning samtidig, og Ragnhild får ordet.
Ragnhild: Vi gleder oss veldig til det kommer en løsning, for vi vet jo det gjennom innsikt og ved å snakke med bruker, at det er ikke alle som ønsker å benytte seg av tjenestene sånn det er i dag i kommuner. Vi har blant annet gjort et stort innsiktarbeid i Bergen kommune hvor vi har snakket med gutter på gutterommet, som sitter mye hjemme og gamer. De oppsøker ikke de tradisjonelle fysiske tjenestene når de trenger hjelp. Det passer ikke å komme på et kontor i arbeidstid og snakke med et menneske ansikt til ansikt. Så det er, det er behov for at vi klarer å tilby tjenester på andre måter enn det vi gjør i dag. Da må vi få på plass denne påloggingen som er helt trygg og sikker.
Stig: Bare legge til at, det er jo en av de målsetningene har når vi også jobber med å modernisere MinID, det er at den kan bli godt nok til at vi kan slippe de inn på den da. Før man nødvendigvis kommer dit hvor man har en eID på høyeste sikkerhetsnivå på absolutt alle, som er liksom den langsiktige målsetningen satt i den nye eID-strategien. Og det tror jeg blir nødvendig hvis vi skal komme noen vei på helt kort sikt i hvert fall. Da må vi gjøre de risikovurderingene vi kan benytte og se hva er det vi egentlig ønsker å beskytte oss mot? For det er mange ulike aspekter som en e-ID løsning skal beskytte oss mot, og hva er det vi er redde for inn mot for eksempel disse tjenestene. Er det utstedelsesprosessen man er redd for, eller er det bruksfasen man er redd for at det skal gå galt da. Avhengig av hva man er redd for så vil det kunne gi ulike svar da.
Yvonne: Ragnhild, nå har du jo Stig her. Nå har jo Sverre fått stilt noen spørsmål til han og noen ønsker. Har du noen ønsker til Stig?
Ragnhild: Ja, i Bergen kommune så har vi noen ønsker. Og for det første så ønsker vi oss full fart og alle mann på dekk i arbeid med å videreutvikle eID for ungdom. Og det handler både om å forenkle prosessen med å skaffe seg det, og vil oppfordre Stig og Digdir til å ikke gi seg før man har fått det så enkelt som overhodet mulig. Samtidig som man ivaretar alle krav til sikkerhet, så det skal både være trygt og enkelt å få og bruke eID. Så ønsker vi oss påloggingsløsninger på høyeste sikkerhetsnivå, full fart på den prosessen også. Og så har jeg et siste ønske, og det er at Stig og kollegaene fester blikket på brukerne. At de spør Sverre og andre i målgruppen om å teste det som lages, slik at man kan finne utfordringene og løse dem, og forbedre løsningen fortløpende.
Yvonne: Kan du bare fikse dette Stig?
Stig: Ja, ikke sant. Nei, jeg synes det er veldig gode innspill. Og det at vi må ha fokus på brukeren og tenke på deres behov, og involvere de mer, det er jeg helt enig i. Og det må vi få gjort noe med. Det er klart, det å øke brukervennligheten gjør det enklere. Det er det som står i fokus for oss nå, og det er det vi kommer til å prioritere å jobbe videre med nå resten av året.
Yvonne: Da vil jeg bare si tusen takk for at dere kom hit i studio i dag, Stig Slaatto-Hornnes som er fagdirektør og jobber med eID og IDporten i Digitaliseringsdirektoratet. Vi har Ragnhild Thornam som er prosjektleder i Bergen kommune og ikke minst Sverre Thornam som har vært skikkelig sporty og stilt opp ikke bare på en film som var supernyttig, som mange har lagt merke til og fått god nytte av, men du har også tatt deg turen hit i dag til Oslo for å bli med her. Så tusen takk.
Jeg heter Yvonne Hansen, og jeg håper dette var nyttig for deg som lyttet på. Ta gjerne kontakt om du har lyst å snakke med oss om prosjekter som er rettet mot barn og unge. Les mer om oss på digiung.no – her kan du også melde deg på nyhetsbrev for å jevnlig oppdatering fra programmet.