Ung.no skal være fritt for moralske pekefingre og politisk korrekthet. Dette var suksessoppskriften for 20 år siden, og er det fortsatt.
Siden 2003 har unge henvendt seg digitalt til Ung.no for å få råd og hjelp. Denne milepælen ble feiret med en jubileumskonferanse over to dager, fylt med faglig påfyll og workshoper, kvalitetsinnhold, innsikt i Ung-universet og historisk kavalkade.
Engasjerende og variert program
Rundt 200 gjester kunne nyte et innholdsrikt program på selve jubileumsdagen. Innsikt i ungdommens verden utgjorde en rød tråd:
Lege Marte Ros Syvertsen ga et minnerikt innblikk i ungdomshjernen
Politioverbetjentene Tone Gulsvik og Hanne Andreassen fra Kripos åpnet manges øyne med deres oversikt over ungdom som bruker, misbruker og misbrukes på nett.
Direktør Mari Velsand i Medietilsynet kastet lys på unges medievaner, spesielt knyttet til utbredelse av hatefulle kommentarer, reklame og forespørsler om deling av nakenbilder.
Lege Kaveh Rashidi snudde «hva feiler det ungdommen» på hodet, og viste hvordan foreldre, skole og helsevesenet møter og påvirker unge.
Medieforsker Petter Bae Brandtzæg forsker på unges bruk av kunstig intelligens. «Kan kunstig intelligens hjelpe de unge?», spurte han, og viste til at mennesker kan jobbe sammen med maskinene for å hjelpe unge fremover.
Bla gjennom bildekarusellen for bilder fra de mange innslagene på konferansen. FOTO: Frode Granum Stang, Bufdir
Den spede begynnelsen
Det mange kanskje ikke vet, er at Ung startet som et tidsskrift i 1991 for å spre kunnskap til ungdom under Hiv/Aids-epidemien. Unge henvendte seg til magasinet med et stort spenn av spørsmål.
I 2003 satte Barne-, ungdom- og familiedepartementet gang et prosjekt med Ung.no som nettbasert informasjonstjeneste. Den gangen var aldersgrenser, barnevern, flytte hjemmefra, førerkort, mobbing, nettvett og sex og samliv temaer unge var opptatt av. Det er de også i dag, fortalte Gina Burøy-Olsen, avdelingsdirektør i Ung, på jubileumskonferansen.
Forsiden på Ung.no i 2004 og den første utgaven av Ung magasinet i 1991.
Svartjenesten etablert
- Ungdom var opptatt av mye av det samme i 2003 som i 2023. Den gang som nå opptok mensen, pubertet, sex, mental helse, forelskelse og skole de unge. Og den gang som nå er ungdom kjernen i alt vi jobber med hver eneste dag i Ung. Vår viktigste oppgave er å bidra til hjelp, selvhjelp og livsmestring, sa Burøy-Olsen.
Etter hvert som Ung.no ble kjent, begynte unge sende e-poster med spørsmål direkte til ansatte og til postmottak. Behovet for en svartjeneste ble åpenbar, og i 2004 startet svartjenesten via e-post. Etter hvert kom en dedikert løsning på plass.
Dobling av spørsmål under pandemien
I dag besøker opptil 60 000 ungdommer siden hver dag, med 850 fagartikler tilgjengelig. Unge kan søke i 380 000 besvarte spørsmål på ung.no, besvart av 270 fagsvarere.
I 2022 fikk Ung.no inn 109 000 spørsmål om helse, rettigheter, skole og utdanning, psykisk helse, pubertet, forelskelse og mer til. I perioden 2019-2022 doblet antall spørsmål seg.
- Vi forventet mange henvendelser om pandemien, men vi så at det utgjorde en liten andel av totalen. Vi fikk i stedet enda flere spørsmål om de samme temaene som tidligere. Det viser at Ung.no har en svært viktig funksjon for mange. Behovet for et trygt sted å henvende seg blir ikke mindre fremover. Heller tvert imot, sa Burøy-Olsen på konferansen.
Hva nå, Ung?
Ung.no står sterkt blant de unge, og antallet spørsmål har vært økende. I 2022 besluttet regjeringen at Ung.no skal være det offentliges primære informasjonskanal for ungdom. Syv departementer og tretten etater har sluttet seg til dette.
Ung.no har som oppgave å gi ungdommen informasjon om rettigheter, muligheter og plikter på tvers av sektorer og tjenestenivå, gjennom DigiUng-programmet som ble etablert i 2018. Flere titalls samarbeidspartnere utvikler og leverer tjenester som skal komme unge til gode via Ung.no.
Noen tilbakemeldinger som har kommet til Ung.no i 2023. Behovet for et sted der unge kan få råd, hjelp og kvalitetssikret informasjon er stort.
Jobben begynner nå
Ung har utviklet seg fra en tjeneste for ungdom drevet av ildsjeler til en tverrsektoriell tjenestekanal med faste bevilginger over statsbudsjettet. I 2024 går DigiUng fra å være et program til faste strukturer.
Politisk forankring i syv departementer gir store muligheter, men forplikter også. Fremtidens offentlige digitale tjenester for unge skal samordnes, og nye og flere samarbeidspartnere kommer forhåpentligvis til. Det vil kreve mye, men gevinsten er å bidra til å gjøre en stor forskjell i mange unges liv.