Vi har snakket med to ledere som har nøkkelfunksjoner med tanke på å løfte digitale tjenester for Norges ungdom - og øvrig befolkning. I 4. episode av DigiUng-podden møter du Kristin Weidemann Wieland, direktør for forskning, innovasjon og digitalisering i KS. Ikke minst Frode Danielsen, direktør i Digitaliseringsdirektoratet.
I DigiUng-podden snakker vi først og fremst bedre løsninger og utfordringer knyttet til unge mennesker. Samtidig er det viktig å løfte blikket og se på utfordringene som ligger på et litt mer overordna perspektiv.
Bildetekst: Kristin Weidemann Wieland fra KS og Frode Danielsen fra Digitaliseringsdirektoratet. (Foto: KS)
Transkripsjon av podcast med KS og Digdir
Yvonne: Hei, og velkommen til DigiUng-podden! Hvis du brenner for ungdom så har du kommet til riktig sted. DigiUng-programmet bygger nemlig et digitalt økosystem som samler alle offentlige tjenester for ungdom på ett sted – nemlig ung.no.
I dag har vi med oss Frode Danielsen, direktør i Digitaliseringsdirektoratet og Kristin Weidemann Wieland direktør for forskning, innovasjon og digitalisering i KS. Velkommen til oss!
Kristin og Frode: Takk
I DigiUng-podden snakker vi jo først og fremst om unge mennesker, men samtidig så er det viktig å løfte blikket og se på utfordringene som ligger på et litt mer overordna perspektiv. Det er derfor også veldig kjekt at vi har fått med to ledere som på mange måter har nøkkelfunksjoner med tanke på innovasjon og videreutvikling av hele Norge - faktisk.
Og innledningsvis så tenkte jeg å spørre deg først Frode. Du har jo vært konstituert i rollen som direktør for Digidir en stund, men har så har du nylig fått jobben permanent. Gratulerer først og fremst.
Frode: Takk for det.
Yvonne: Hvordan føles det?
Frode: Jo, det føles bra det. Det er klart at jeg har jobbet med ulike former med samordning i digitalisering i offentlig sektor i ja, nesten 20 år. Og i mitt syn i hvert fall da, så har jeg jo landet den kuleste jobben som finnes i forhold til å fortsette den jobben. Ikke til forkleinelse for Kristin sin jobb eller andre sine jobber, men så det føles veldig veldig bra.
Yvonne: Det er kjempegøy kan jeg tenke meg.
Yvonne: Du har sikkert mange spennende planer for hva du ønsker å ta tak i fremover, både med tanke på direktoratet som sådan, men også for å løfte digitalisering generelt. Så jeg tenkte kanskje du kunne si litt om hvordan tanker du har fremover?
Frode: Ja, det kan jeg gjøre. Først og fremst kan jeg ta litt kortsiktige, ned til direktoratet så driver vi med noen veldig store, egentlig digitaliseringsprosjekter med modernisering av fellesløsningene våre, så det har jo en del fokus selvsagt, i direktoratet nå. Men så er det jo, altså er det en del som vi jobber med internt, og sammen med andre også, men så har vi et veldig viktig fokus på digitaliseringen i stort da. Og der jobber vi jo veldig tett sammen med SKATE og Kristin er en veldig viktig samarbeidspartner i KS med oss, der vi har definert noen viktige områder som vi skal ha fokus på. Og det er jo blant annet helhetlig informasjon som også er et viktig tema for DigiUng – men det er jo et tema i en større sammenheng også, som vi kommer til å prioritere videre. e-ID for alle er veldig viktig. Det er viktig for at alle får tilgang til de tjenestene de skal ha tilgang til i det offentlige. Og vi har fokus på det med fullmakt og representasjon som gjelder de som ikke kan utføre tjenestene sine – de får da løsninger som de kan ha fullmakt og verge på da.
Så når det er sagt er det fortsatt sånn at det er en del hinder og barrierer for å få til disse tingene her. Og det er der jeg mener Digdir skal ha en viktig rolle fremover da. Vi kan være pådriver for å løse de flokene, og de er for eksempel innenfor regelversutfordringer som vi har for å få digitalisert, det er fortsatt sånn at vi er sånn sektorstyrt, og vi styrer i sektorene, det er ikke nødvendige insentiver for å digitalisere tilstrekkelig sammenhengende, som er en målsetning for oss alle. Og det er manglende insentiv for eksempel for at virksomhetene deler tilstrekkelig med data som gjør at man kan utvikler nye, gode, sammenhengende tjenester. Og finansiering, selvsagt, og finansieringsmodeller – det er noe som vi må løse opp i på tvers. Så det er veldig viktige fokusområder, som vi kommer til å ha blant annet sammen med KS fremover.
Yvonne: Ikke sant. Og Kristin, du som har ansvaret for innovasjon og digitalisering og veldig mye annet også da, men du jobber jo med et veldig stort område innenfor kommunal sektor. Hva synes du om planene til Frode – høres det riktig ut for det dere planlegger rundt kommunal sektor?
Kristin: De tingene som Frode viser til er jo noen ting som er utviklet i samarbeid med egentlig både med ulike aktører på statlig side, men med KS og andre representanter på kommunesektoren. Så det er veldig gjenkjennelig, og godt forankrede prioriteringer, vil jeg si. Så det er veldig gjenkjennbart, og særlig dette her med sektorprinsippene som står veldig sterkt i Norge – det er faktisk en utfordring. For det er jo sånn at når vi digitaliserer, så endrer vi jo virksomhetene ved hjelp av teknologi – og det handler jo om at vi skal utføre oppgavene på nye måter. Og så er på en måte regelverkene, de er veldig sånn fragmenterte, styrer ned på den enkelte tjeneste, og det speiler også digitaliseringen – sånn at den også blir veldig fragmentert. Og særlig dette med samhandling på tvers, det blir veldig krevende. Og vi ser jo at vi trenger regelverksutvikling, nettopp for å kunne samhandle om innbygger da, sånn som egentlig digital agenda og mange strategier har slått fast at vi skal – og så er det altså regelverk og lovutfordringer som er til hinder for at vi får det til. Dette har jo også OECD faktisk slått fast når de har vurdert Norge, at Norge er ikke gode nok når det gjelder å styre på tvers – vi er veldig ned i den enkelte sektor.
Yvonne: og da tenker jeg det egentlig passer litt å komme inn på den offentlige digitaliseringsstrategien som jo er en viktig fellesnevner for dere to. Den er jo ledet av Kommunal og distriktsdepartementet, som Digdir ligger under. Og så er det jo også KS, dere er vel egentlig en samarbeidsaktør?
Kristin: Medeier.
Yvonne: Medeier. Ikke sant. Og den varer jo til 2025, den strategien – og nå er det egentlig bare 1,5 år igjen snart. Så jeg tenkte dere kunne si litt om, kanskje du kan begynne litt Kristin – for du var litt inne på det her nå. Hva er egentlig status i dag, og hva skal til for at vi skal komme i havn med den – klarer vi det forresten?
Kristin: Da den strategien ble vedtatt og lagt frem så var man litt tydelig på at man kommer ikke til å være i mål i 2025. Men vi tror vi kommer til å være godt i gang med arbeidet, og kanskje se litt mer om hvordan vi skal gå videre. Og jeg vil jo si det har skjedd ganske mye siden 2019. Og vi merker det veldig godt, tidligere var det stor utfordring for kommunesektoren å komme tidlig nok i inngrep med alle de statlige initiativene som derfor ikke traff helt. Og det er jo kommunene som leverer tjenestene stort sett. Så… men der har det blitt en helt annen samhandling som gjør at kommunene får være med på reisen. Også dette fokuset med sammenhengende tjenester ser vi har vært veldig viktig. Ikke nødvendigvis bare det som skjer i de såkalte Livshendelsene, som man hadde fokus på, men det å tenke på tvers og på langs, hvordan vi kan samarbeide om innbyggers behov på en bedre måte enn tidligere. Så jeg vil si det har ganske skjedd mye, og så er det noen områder som kanskje ikke har kommet like langt. Men sånn er det.
Yvonne: Hva tenker du Frode?
Frode: ja, jeg deler jo det Kristin sier. Det som Livshendelsene også har gjort, er at de har vært en litt sånn katalysator for å faktisk begynne å jobbe på denne måten. Og der er jo, der er jo for eksempel – DigiUng er jo en del av det også sant. Så det har jo vært veldig bra. Men så ser vi jo samtidig at, hvis en ser status for Livshendelsene konkret, så er det enda ikke slik at brukerne opplever så veldig mye effekt av arbeidet, enda da. Men jeg tror, som Kristin er inne på, så tror jeg liksom den samhandlingsevnen i det offentlige, på tvers av sektorer, har blitt mye bedre som følge av at den strategien har begynt å virke. Men jeg mener det fortsatt er en ganske lang vei å gå, og som Kristin nevnte litt innledningsvis så er det fortsatt sånn at vi styrer og bestiller sektorvis, og det er fortsatt regelverk som gjør at det blir fragmentert digitalisering. Og hvis en tar gjennomgangen fra IT i praksis så viser jo det at utviklingen av sammenhengende tjenester i stort har faktisk en ned, en fallende kurve. Og gått ned 5 prosent fra året før, i forhold til det virksomhetene svarer. Og det er en utvikling som jeg ikke synes er så bra nå, så vi har nå litt å ta tak i da. Men det jeg også synes som er bra fremover da, vi vil ikke løse alt i strategiperioden, men vi har fått en veldig mye bedre forståelse av barrierene som er der da, og vi jobber jo veldig mye mer samlet rundt de da. Selv om det er komplekse oppgaver som tar tid å løse.
Yvonne: Ja (Kristin)?
Kristin: Vil bare kommentere en ting, og det er også. Dette handler liksom om tillit til offentlig sektor å gjøre. Det er klart at samfunnet rundt oss endres også av teknologi i rekordfart, og da forventer jo innbyggerne at offentlig sektor klarer å gjøre dette like bra. Så jeg tror også at det skjer noe med forventningene, at vi ikke helt klarer å levere, nettopp fordi at vi ikke raskt nok klarer å levere på de tingene som de mener at det er en selvfølge at man i dag skal klare. Så det tror jeg også har noe å si for hvorfor resultatene blir som de blir, så selv om det har skjedd mye så har forventningene utviklet seg på de årene.
Yvonne: og hvis man da tenker liksom på barn og ungdommer da, som DigiUng er veldig fokusert på selvfølgelig. Hva er det i den strategien dere ville dratt frem, som vi klart å lykkes med – utover, DigiUng har mange gode ting på gang. Men hva ellers er det som dere ville trukket frem som er veldig bra?
Kristin: vi er jo ikke i mål på noe felt, men arbeidet rundt Alvorlig sykt barn er jo et eksempel hvor man har startet veldig bra sammen, og har på en måte mange initiativ på gang for hvordan vi skal klare å lykkes med det. Så det er sånn sett ett eksempel. Men sånn sett vil jeg si at det viktigste som digitaliseringsstrategien gjorde og som vi ser effekten av, er på en måte den økte forståelsen. At vi faktisk må samarbeide mer på tvers. Og der er jo DigiUng et veldig godt eksempel. Og vi ser jo også sånn sett at politisk har blitt mye større bevissthet og eierskap til at arbeidet med unge og særlig utsatte barn og unge – det klarer man ikke å løse innenfor hver sektor. Fordi at det krever faktisk at vi samarbeider på tvers på en helt annen måte enn det vi har tradisjon for.
Frode: Enig, og det er veldig mye igjen på feltet, og spesielt for de unge da, sant, mener jeg. Fordi kartlegginga viser jo at selv om de unge er digitale, så er de digitalt sårbare – mange av de. Og det viser jo flere kartlegginger som er gjort, både SSB og Digdir har gjort kartlegging sammen, Redd barna med CapGemini gjorde en kartlegging i 22, som viser utfordringene unge har knyttet til digitalisering. Og da er det – det er litt de samme barrierene egentlig, som er der. Som er der for andre grupper i samfunnet. Men en kanskje spesiell sak for ungdom er jo at den – forvaltningskompetansen er en barriere når det kommer til digitalisering sant. Da digitaliserer du bort en del av prosessene som du tidligere kanskje fikk mer støtte til, og hjelp til – når du skulle manøvrere deg i byråkratiet. Nå må de faktisk kanskje finne litt mer ut av det selv fordi digitaliseringen kanskje ikke har vært tilstrekkelig sammenhengende da.
Og så er en annen barriere som de også har pekt på er eID til unge. Det er jo prosesser som går der, men det er et godt stykke igjen i forhold til å realisere den delen av strategien. Det er et veldig viktig tema, som vi jobber godt med i offentlig sektor, men det som vi må jobbe med på tvers av offentlig og privat sektor – og det er jo universell utforming. I dag så er det en god del unge som faller utenfor veldig viktige prosesser i samfunnet, for eksempel i skolesektoren. Fordi at løsninger som skolen legger til rette for å bruke, ikke er tilstrekkelig universelt utformet. Og da fører det til at personer med ulike former for funksjonsnedsetting ikke får tatt i bruk de læremidler som de skal gjøre. Og for samfunnet så har det en effekt at de kanskje ikke får den utdanningen de burde ha, og de faller utenfor allerede som ung da. Så det er jo veldig veldig viktig fokus å ha i det offentlige, og det er veldig mye igjen å gjøre der. Og bare en siste ting før Kristin får slippe til, så er det også et fokus som Digdir gjennom tilsyn gjennom universell utforming har fremover, der en fører sektor-tilsyn mot utdanningssektoren – i forhold til typer løsninger nå i 2023. Så det blir veldig spennende å se hvordan det blir da. Jeg vet jo ikke resultatet av tilsynet, men der er det også gjort utredninger som viser at de verktøy og læremidler som de bruker i skolen ikke er tilstrekkelig universelt utformet. Det er Oslo economics som har den, rapport på det i fjor da.
Kristin – asså, jeg vil kommentere på. Dette er jo en side av arbeidet med inkludert inkludering. Det at alle grupper skal kunne på en måte ta i bruk det digitale samfunnet på lik måte. Så det er jo et felles viktig fokus vi har mellom stat og kommunesektor. Og det gjelder jo også egentlig privat, der er jo ofte slik at kommunene sitter i frontend og veileder, og de får jo henvendelser om både privat og offentlig sektor om fra alle de gruppene som strever med å ta del da. Men jeg hadde også lyst å peke litt på det digitale som muliggjører for også å nå unge, og et godt eksempel var jo da man lanserte digital søknad om sosialhjelp – som jo er et eksempel på en sammenhengende tjeneste som er utviklet i samarbeid mellom stat og offentlig sektor.
Da viste det seg, når den ble lansert, så økte plutselig andelen unge søkere på sosialhjelp. For ungdom så er det veldig fremmed å oppsøke offentlige kontorer. Men plutselig så ble det en kanal som på en måte de følte seg mer bekvemme, og da søkte de. Og det som var tilleggs-dimensjonen ved det, var at da fikk sosialkontoret som ofte ikke visste om disse unge menneskene, en anledning til å nå folk som strevde med livet sitt. Så sånn sett var det en kanal inn for å ta kontakt med de som sliter – og sånn sett kan bidra til inkludering da. Så det er ikke bare negative sider, sånn positive sider ved dette her.
Frode: Bare en kommentar på det, jeg er jo teknologi-optimist i utgangspunktet, så jeg mener jo det er mest positive sider i forhold til digitalisering, også mot de unge. Kanskje spesielt mot de unge. Altså, en kan bryte ned en del barrierer med å bruke teknologi og digitalisering, som Kristin er inne på. Men det er også eksempler på at vi skaper noen barrierer for de unge, så vi må ha fokus på begge sider.
Yvonne: Ja, veldig bra eksempler dere kommer med her. Og jeg tenker, akkurat det du sa Kristin, der har dere laget en løsning som er nasjonal. Og det er jo fantastisk, for da har man liksom noe man kan markedsføre og profilere. Mens det vi også har sett i DigiUng er jo at det er en del løsninger som lages i kommunene, som er litt like. Og da har vi jo tenkt slik at, altså vi har sett det for eksempel på fritidsaktiviteter som er veldig viktig for barn og unge – at de har et tilbud på fritiden. Og da prøver man å samle alle tilbudene i kommunene på disse digitale løsningene – og tenker vi at det blir litt fragmentert. Og da må jeg nesten spørre deg da Kristin, hvordan tenker du rundt den problemstillingen. Er du enig i at det burde være færre, store gode tjenester, enn mange, små fragmenterte?
Kristin: Jeg tror det egentlig er snakk om, altså fragmentert er vi ikke så glad for, men at det er mange lokale innovasjoner, det tror jeg er positivt, så lenge de på en måte spiller sammen – med de tingene som må være felles. For det er jo sånn at innovasjon veldig ofte bygges nedenfra og kjenslenært – så det tror jeg ikke vi klarer å hindre. Men det som har vært kanskje den viktigste utviklingen de senere årene er jo at mer av kan du si plattformene og infrastrukturen og tilnærmingene til hvordan dette skal foregå blir felles. Og det er jo et veldig ønske og vilje om å gjøre mer i fellesskap på digitaliseringsområdet. Det er ikke noe uenighet om det, det er liksom ingen sterke motstemmer i kommunesektoren på dette her, at dette her må vi egentlig løfte sammen i samlet flokk for innbyggers beste. Men samtidig så må vi hegne om, tenker jeg, at du skal ha også lokal innovasjonskraft. De er de som, det er kommunene som er nærmest innbygger, og det skal være rom for det også – for små leverandører og så videre. Men det skal henge sammen på de store områdene.
Yvonne: Ja, jeg er helt enig – det er veldig smart å tenke sånn. Men noen ganger så er det også sånn at, det virker som det er litt vanskelig for kommunene å fordøye og absorbere alt som kommer – og som de skal forholde seg til. Og i den forbindelse så tenker vi noen ganger at det hadde vært litt greit om vi hadde flere samkjørte, gode tjenester som var litt enklere å koble seg på – for kommunene.
Kristin: Og der er det jo en veldig positiv utvikling. Det har jo skjedd mye siden 2018, 2019-20 altså. Og det kommer til å skje enda mer, altså, nå skal jo KS på sensommeren etablere et nytt selskap for digitale fellestjenester, som nettopp skal være en motor for å få det til da – i samarbeid med staten.
Frode: ja, og det jeg tror vi snakker om egentlig i stort er hvordan vi digitaliserer, altså mellom stat og kommune – og egentlig hvordan de private kan være med og gjøre de tjenestene enda bedre da. Så jeg tror det er veldig viktig at når vi lager disse her grunnleggende tjenestene som alle skal bruke, så må vi lage dem på en måte så du kan bygge rundt dem. Og da er det viktig med selvsagt standardisering og felles informasjonsforvaltning hele den pakken der, for at ja start-ups eller hvem som skal levere – kan innovere rundt det. Altså offentlig sektor, og jeg og Kristin da, har ikke mulighet til å stimulere til all mulig innovasjon innenfor kommune-helse for eksempel da, vi må ha de aktørene med. Men jeg tror måten vi bygger kjerne-infrastrukturen vår på, er veldig viktig da. Sånn at vi ikke blir en brems på den utviklingen der da.
Yvonne: ja, ikke sant. Og jeg har faktisk et spørsmål rundt det med standardisering. For vi ser jo det i flere prosjekter, som Helsedirektoratet er med på, at det er helt nødvendig å komme litt videre på akkurat det. Men så tenkte jeg, kan dere si litt om hvorfor det er så viktig og egentlig hvordan dere tenker vi skal klare å komme et kvantesteg frem i det arbeidet?
Kristin: hvis jeg skal starte litt så er jo det hele grunnlaget for effektiv informasjonsdeling, som er en forutsetning for at vi skal kunne jobbe sammen om behovet til innbyggerne. Det er at informasjonsbehovet er på en måte basert på ganske like premisser. Og for leverandørmarkedet, vi er jo veldig opptatte av samspillet med privat sektor, privat sektor skal liksom bidra på de de er gode på og gjøre dette bra. Hvis de må forholde seg til ulike standarder for hver enkelt kommune de leverer til, noen ganger kanskje ulikt mellom bydeler også, så er det vanskelig for dem å få til god økonomi i det de gjør. For da må de for hver eneste leveranse de gjør, gjøre tilpasninger som koster penger – og det er tungt, og det er høye oppstartskostnader og ikke minst så gjør det også for kommunen selv da eller fylkeskommunen så gjør det at det blir tyngre å bytte løsning. Fordi at en løsning er sjeldent isolert, den er integrert mot mange andre løsninger og hvis dette ikke er basert på en måte på samme grunnlag, så blir byttekostnadene ved å konvertere informasjonen i systemene veldig høy. Så er det et hinder faktisk for at du kanskje kan bytte til noe nytt og bedre. Så det er viktig for innovasjon, det er viktig for næringsutvikling og det er viktig for kommunal innovasjon og fleksibilitet at dette kommer på plass – og for offentlig sektor i stort.
Frode: ja, enig i det. Også er det sånn at det er en del initiativ som pågår blant annet i SKATE-regi i forhold til nasjonale grunndata som er veldig viktig for alle, og få god datakvalitet på det og ha grunndata som en kan bruke i digitaliseringen, i de ulike sektorene, og for så vidt privat sektor er også viktig i forhold til data da. Så er det, tenker jeg, altså den reisen vi har vært gjennom de siste årene – eller hvis du tar et tiårs-perspektiv, så er det klart at teknologien nå legger mye mer til rette for at du kan ha løsere koblinger enn vi hadde før. Og at du kan ha smidigere tilnærming til utviklingen av tjenestene, sant. Så det tror jeg vil støtte opp og videre akselerere en god del av utviklingen der du ikke nødvendigvis trenger å standardisere at alle skal gjøre det likt på teknologikjernene, sant. Men du kan gjøre via api og standarder der, og koble tjenestene mer sammen på den måten da. Tidligere var det slik at hvis du ikke hadde samme programmeringsspråk omtrent, så kunne du ikke snakke sammen på tjenestenivå. Og sånn er det jo ikke lengre. Så vi har veldig mange muligheter. Samtidig så har det skjedd veldig mye på veien i sektorene som vi har snakket om, sånn at det er fortsatt fragmentert også – i forhold til informasjonsforvaltning og begrep for eksempel. Ett ord betyr ikke det samme i forskjellige sektorer. Fortsatt utfordringer over det. Regelverkstandardisering, helt avgjørende. Og også en mer standardisert måte for hvordan vi finansierer og betaler for tjenestene på tvers av sektorene.
Kristin: Og så vil jeg si at dette med at det må være innslag av standardisering, det er det liksom enighet om, altså det heier jo næringslivet på, det heier alle offentlige virksomheter på. Og vi ser jo at noen av de tjenestene som er på en måte viktigste som selskapet KS digitale fellestjenester jobber med, det er jo nettopp noen sånne standardiseringstjenester, som leverandørene er utrolig begeistret for – for at de kan de forholde seg til kommunene på likt vis. Så dette er faktisk kjempeviktig. Og det er også faktisk viktig, nå er jo kunstig intelligens på alles lepper ikke sant, men hvis du skal kunne nyttiggjøre deg av det, så krever det også – du kan lage intelligens på ustrukturerte data, men det krever litt mer for at det skal bli ting du skal kunne ta beslutninger på da, hvis ikke dataene er strukturert.
Yvonne: ja, og nå nærmer vi oss slutten. Men jeg har et spørsmål til, og det går litt på det du egentlig nevnte akkurat med kunstig intelligens. Og nå har jo folk flest fått en ordentlig smakebit på det med den Chat GPT. Så jeg tenkte liksom bare å høre, hvordan tenker dere den typen teknologi, altså det er ganske stort da, men hvis dere skulle si litt overordnet. Hvordan kommer dette til å påvirke tjenestene, hvis dere kunne si litt kort om det?
Kristin: Ja, det er faktisk ikke så lett å spå tenker jeg. At det kommer til å påvirke tjenestene våre, det har det jo allerede gjort, sant. Så har vi jo lært oss, at vi klarer ikke å stoppe utviklingen heller. Så vi må både jobbe med å tenke hvilke muligheter det kan skape, og hvordan vi skal prøve å forhindre ulemper. Så, ja. Først og fremst så er det nye muligheter, selv om det føles skummelt, og det er litt der vi er. Vi vet ikke helt, og dette må vi bli bedre kjent med, hvor er begrensingene, hvor er mulighetene, hva må vi særlig passe på og også utvikle regelverk for.
Frode: ja, det er et fint spørsmål å avslutte med. Vi kunne sittet en hel podcast med dette her. Jeg er enig med Kristin i det hun sier. Jeg er teknologioptimist, så de mulighetene må vi selvsagt utforske. Så er det selvsagt noen rammer vi må ha rundt teknologianvendelsen her. Men det går så veldig fort, jeg har en 16-år gammel datter og hun bruker nå den typen tjenester til alt mulig sant. Og apropos det vi har snakket om med digitalisering mot de unge – helt sikker på at denne teknologien må vi bruke for alt den er verdt i forhold til å nå de unge på de flatene som de faktisk bruker i dag da. Men nå driver utviklingsmiljøet i offentlig sektor, i privat sektor – de driver og utforsker hvordan kan vi bruke teknologien, juristene sitter og klør seg litt i hodet på hvordan vi må regulere dette her. Så det er prosesser i gang her, jeg skal heller ikke spå, men jeg skal ta en spådom. Det er at, når vi snakker om - hvis jeg og Kristin sitter i en podcast om fem år, så tror jeg nesten vi kommer til beskrive oss "herregud så naive vi var i forhold til hvordan dette her så ut den gangen".
Kristin: jeg skulle bare si det apropos hvor fort det går, så når jeg selv studerte teknologi for lenge, mange år siden nå, så var jo en av spesialitetsområdene mine, fordypningsområder var kunstig intelligens. Og det skjedde jo veldig lite i de 10 årene etter for å si det sånn, men nå skjer det, ikke sant. Så det er noe som går sakte og så er det noe som går veldig fort når snøballen først begynner å rulle. Og der er vi nå, når det gjelder det området.
Yvonne: du får hente noen av notatene og se hva du egentlig skrev. Hadde vært interessant. Det var siste spørsmål i dag. Tusen takk for at dere tok dere tid til å komme til studio her i dag, Frode Danielsen, direktør i Digdir og Kristin Weidemann Wieland, direktør for forskning, innovasjon og digitalisering i KS.
---
Jeg heter Yvonne Hansen, og jeg håper dette var nyttig for deg som lyttet på. Ta gjerne kontakt om du har lyst å snakke med oss om prosjekter som er rettet mot barn og unge. Les mer om oss på digiung.no – her kan du også melde deg på nyhetsbrev for å jevnlig oppdatering fra programmet.