Hva er det voksne ikke forstår om digitalt utenforskap blant unge, var et av spørsmålene som moderator Torgeir Waterhouse stilte ungdommene i DigiUngdomspanel under Digdirs panelsamtale under Arendalsuka.
Midt i Vitensenteret, i hjertet av Arendal, satt en forventningsfull forsamling byråkrater og lyttet med åpne ører når tre ungdommer fra DigiUngdomspanel skulle dele sine erfaringer og råd. Arrangementet var Digitaliseringsdirektoratets «Ny digitaliseringsstrategi - er barn og unge i blindsonen?»
Ungdomspanelet sammen med statsråd Karianne Tung Foto: Thorhild Brudvik
Avgjørende med brukerinvolvering
Det var Jet Thuithof (16), Hadia Mirza (18) og Lucas Storaunet (16) som deltok i panelsamtalen. Sammen med Kaja Hegg (spesialrådgiver i Redd Barna), Malin Rygg (leder for tilsynet for universell utforming, Digdir) og Sumeet Sighn Patoatia (direktør for mangfold i Schibsted).
Innledningsvis fikk ungdommene dele sine tanker om hva det er voksne ikke forstår når det kommer til digitalt utenforskap, og deres råd til digitaliseringsminister, Karianne Tung, om hva som var viktig å tenke på nå som en ny digitaliseringsstrategi er på trappene.
Kjør debatt! Foto: Thorhild Brudvik
Snakk med de unge!
Ungdommene trekker frem involvering av ungdom som en avgjørende faktor for å unngå digitalt utenforskap i ung alder.
– Snakk med brukerne. For eksempel nå med digitaliseringsstrategien, lag en plan for de unge, og spør unge gjennom skole, fritidsaktiviteter, grupper eller panel om hva de mener fungerer og ikke, og hva som er viktig for dem. Da blir planen mest mulig riktig og passende for alle brukere, sier Jet Thuithof.
Det digitale, sosiale fellesskapet
Lucas, snakket om sammenhengen mellom det digitale og det sosiale fellesskapet. Han hadde selv erfaring å ikke være gammel nok til å betale med Vipps, som den ene i kompisgjengen og snakket om opplevelsen av å «stå utenfor» og se inn på et felleskap som han ikke kunne delta i.
Det ble også snakket om ulempene med for restriktive grenser fra foreldre når det kommer til skjermbruk, og at det digitale rommet for noen ungdommer er en viktig arena for å kunne delta i det sosiale fellesskapet.
Hadia trakk frem viktigheten av god opplæringsinformasjon til foreldrene knyttet til ulike digitale komponenter som en viktig forutsetning for digital inkludering, som for eksempel MinID og at informasjonen gjerne finnes på forskjellige språk. Hun påpekte også at foreldre har ulik forutsetting for å kunne hjelpe barna med digitale problemstillinger. Det ble også nevnt hvor viktig mobilen er for å kunne delta i det sosiale fellesskapet, og at det er ulike muligheter innenfor hver familie, både når det kommer til økonomi og digital kompetanse.
Viktig å involvere ungdom i byråkratiet
Kaja Hegg fra Redd Barna, som blant annet har ledet arbeidet med rapporten «Digitalt utenforskap blant barn og ungdom», uttalte etter panelsamtalen at ungdommene synliggjør barrierer og negative hindringer for å delta digitalt, og de negative konsekvensene det har for deres sosiale deltakelse og i samfunnet ellers. Hegg sier at denne debatten viser hvor viktig det er å involvere ungdom i det videre arbeidet lokalt og statlig.
Direktør for universell utforming, Malin Rygg, hadde også fått en påminnelse av å lytte til ungdom som følger av debatten.
– Ingen er kun sin gruppe, og vi må hele tiden tenke at det skal være plass til alle, der alle får brukt sitt potensiale. Jeg håper at offentlig sektor tar inspirasjon og inviterer ungdommene inn.
Mot slutten av arrangementet kom Karianne Tung bort til ungdommene og berømmet dem for deres deltakelse og viktigheten av å få ungdommens stemme i arbeidet med den nye digitaliseringsstrategien.
Det var felles enighet om at det er viktig å få medvirkning fra ungdom direkte, fremfor å bygge på antakelser om ungdom som brukergruppe og erfaringer fra egen ungdomstid der digitalisering enda ikke var blitt et anerkjent begrep.
Debattdeltakerne Foto: Thorhild Brudvik