Hvem deltar?: Bilde

Yter du rådgivning på nett som er helsehjelp?

Definisjonen av helsehjelpsbegrepet er vid. Derfor er det ikke alltid like klart hvor grensen for når en handling er å anse som helsehjelp går. Dette kan spesielt gjelde rådgivningstjenester på internett. Skillet mellom når det ytes helsehjelp og når det gis råd som ikke anses som helsehjelp er viktig, fordi det å yte helsehjelp utløser flere rettigheter for pasienten og plikter for helsepersonellet som yter helsehjelpen.

Om rådgivningstjenester på internett er helsehjelp eller ikke avhenger av en konkret vurdering. I denne artikkelen gir vi en innføring i helsehjelpsbegrepet og momenter til hjelp i vurderingen av om en rådgivningstjeneste på internett er helsehjelp eller ikke.

1. Definisjonen av helsehjelp

I helsepersonelloven er helsehjelp definert som "enhver handling som har forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende, rehabiliterende eller pleie- og omsorgsformål og som utføres av helsepersonell."

For at rådgivingen skal anses som helsehjelp må den med andre ord ha et helserelatert formål. I tillegg er det en forutsetning at hjelpen ytes av helsepersonell.

Hva som menes med helsepersonell er definert i helsepersonelloven § 3 første ledd. Det typiske er personer som har fått autorisasjon (leger, sykepleiere, jordmødre m.m.) etter å ha gjennomgått helsefaglig utdanning. Elever og studenter som utfører helsehjelp i forbindelse med helsefaglig opplæring er også helsepersonell. Videre regnes annet personell i helse- og omsorgstjenesten og apotek som ikke har autorisasjon eller lisens som helsepersonell når de yter helsehjelp.

For personell uten autorisasjon eller lisens vil det derfor ha betydning om den digitale tjenesten utføres som en del av helse- og omsorgstjenesten. Helse- og omsorgstjenesten er den kommunale helse- og omsorgstjenesten, spesialisthelsetjenesten, tannhelsetjenesten og private tilbydere av helse- og omsorgstjenester, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 1-3 bokstav d.

2. Hva er spesielt for tjenester som driver rådgiving på internett?

For rådgivingstjenester på internett gjelder den samme definisjonen av helsehjelp som nevnt ovenfor. Det kan imidlertid være vanskelig å trekke grensen mellom generell rådgivning og hva som skal regnes som helsehjelp. Om rådgivningstjenester på internett er helsehjelp eller ikke vil avhenge av en konkret vurdering av flere momenter.

Helsedirektoratet har lagt til grunn at disse momentene har betydning for vurderingen av om tjenesten er å anse som helsehjelp:

Er rådgivningen av individuell eller generell karakter? Dersom rådene baserer seg på informasjon som personen gir fra seg og er konkrete og individuelt tilpasset, taler det for at rådgivningen er helsehjelp.
Kan personen som henvender seg få den samme informasjonen et annet sted, eller tilegne seg den selv? I så fall kan det tale for at det ikke er helsehjelp.
Hva er formålet med tjenesten? Hvis formålet med tjenesten er å yte helsehjelp taler det for at rådgivingen er helsehjelp.
Blir personen som henvender seg rådet til å foreta seg noe eller avstå fra en handling? Jo mer kvalifisert handlingsrettet rådene er, jo mer taler for at rådgivningen er helsehjelp.
Hvordan blir rådgivningen oppfattet av personen som henvender seg? Hvis vedkommende oppfatter tjenesten som helsehjelp, er det et moment som trekker i retning av at det er helsehjelp.
Rammene for virksomheten (krav og tilbud om profesjonell hjelp), betalingsordninger, hvordan tjenesten presenteres og hvilke tjenester som konkret blir tilbudt, vil også være viktige momenter i helhetsvurderingen.

Vurderingen av helsehjelp vil dermed bero på en konkret helhetsvurdering der disse momentene kan være til hjelp. Momentene må sees i sammenheng.

3. Konsekvensen av at rådgivingen regnes som helsehjelp

Hvis rådgivingen er helsehjelp utløses en rekke lovpålagte plikter og ansvar for helsepersonellet som følger med det å yte helsehjelp. Dette omfatter blant annet:

Krav til faglig forsvarlighet - helsepersonelloven § 4
Taushetsplikt - helsepersonelloven kapittel 5
Dokumentasjonsplikt (journalføring) - helsepersonelloven kapittel 8
Opplysningsplikt til barnevernet og politi mv. - helsepersonelloven kapittel 6

Helsehjelp utløser også en rekke rettigheter for pasientene som for eksempel rett til informasjon, medvirkning og journalinnsyn etter pasient- og brukerrettighetsloven.

4. Spesielt om anonyme tjenester

Som hovedregel skal man kunne identifisere og kontakte pasienten når man yter helsehjelp for å kunne overholde kravet om faglig forsvarlighet og journalføringsplikt. Dersom pasienten er anonym, vil disse pliktene være vanskelig å overholde.

Tjenestene bør derfor innrette rådgivningen til anonyme på en slik måte at aktiviteten ikke faller inn under definisjonen av helsehjelp. Tiltak som kan bidra til å avgrense innholdet i rådgivningstjenesten mot helsehjelpsbegrepet er å sørge for at rådgivningen er generell, for eksempel ved bruk av standardiserte svarrutiner og opplæring av de ansatte i bruk av forhåndsdefinerte generelle svar som vil gjelde for en større gruppe personer.

Mer relevant informasjon

Se definisjonen av helsehjelp i Helsepersonelloven § 3 tredje ledd. Se også Pasient- og brukerrettighetsloven § 1-3 bokstav c.
Helsedirektoratet har skrevet mer utførlig om hva som ligger i definisjonen av helsehjelp i rundskrivet til helsepersonelloven § 3 tredje ledd og i rundskrivet til pasient- og brukerrettighetsloven § 1-3 bokstav c.
Prof. dr. jur. Aslak Syse har spesielt utredet krav til netthelsetjenester i Juridisk betenkning.